Populære faste-andakter har ofte brukt Jesu siste ord fra korset som en måte å innprente en dypere bevissthet om hva som fant sted på Golgata. Disse refleksjonene over de 'syv siste ord' tar utgangspunkt i evangelieberetningene om Kristi lidenskap og oppmuntrer til aktiv bruk av fantasien for å se for oss Jesu død foran våre øyne. Målet er å gjøre oss i stand til å plassere oss "i scenen", slik at de siste ordene i ordet-lagde-kjøttet kan få full effekt.
Den store verdien av denne andaktsøvelsen unnlot ikke oppmerksomheten til den hellige Alphonsus, som alltid ga midtpunktet i hans skrifter til Herrens lidenskap og død. Han ser på de syv siste ordene som en spesielt nyttig måte å få tilgang til historien om den korsfestede Herren. I 1773 ga han ut et verk med tittelenBetraktninger om Jesu Kristi lidenskap. hvor han viet et helt kapittel til temaet. En titt på hans behandling av Jesu siste ord avslører en dyp følsomhet for lidenskapens spiritualitet, en som inviterer oss til å ta del i et mer intimt forhold til den lidende Frelseren og korset han henger fra.
DET FØRSTE ORDET:
«Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør» (Luk 23:34)
For Alphonsus avslører Jesu første ord fra korset hans kjærlige ømhet. Han etablerer denne påstanden ved å sitere flere kommentatorer om Jesu bønn til Faderen. St. Augustin bemerker for eksempel at når han ba på denne måten, tenkte Jesus ikke på skadene hans fiender påførte ham, men på kjærligheten som førte til at han utøste sitt blod for dem. St Bernard sier at Jesus ikke selv tilgir fiendene sine, men ber sin Far gjøre det for at vi skal lære å be for dem som forfølger oss. Ifølge Alfonsus inkluderer Jesus alle syndere i disse ordene. Han bemerker imidlertid at Jesu bønn er betinget, siden de som motstår Den Hellige Ånd til slu*tt lukker sitt hjerte for Gud. Han avslu*tter sin meditasjon med en inderlig bønn til Faderen om å høre Jesu anmodning om barmhjertighet og sann omvendelse. Han avslu*tter sin refleksjon med en takkebønn for den store kjærligheten til menneskeheten som førte til at Jesus fant og reddet det tapte.
DET ANDRE ORDET:
"Denne dagen vil du være med meg i paradiset." (Luk 23:43)
Jesus retter sitt andre ord fra korset til den angrende tyven. For å forklare denne passasjen siterer Alphonsus noen flere kommentatorer. Arnold av Chartres, for eksempel, snakker om dydene som denne tyven utøvde på det tidspunktet han døde: "Han trodde, han angret, han bekjente, han forkynte, han elsket, han stolte, han ba." St Augustine sier at tyven ikke hadde mot til å be om tilgivelse før tilståelsen. Først etter sin tilståelse av skyld, var han i stand til å kaste av seg byrden av sine synder og si: "Husk meg i ditt rike." Alphonsus selv henvender seg til tyven og forteller ham at han er heldig som har vært i stand til å forene sin død med sin Frelsers død. Han vender seg så til Herren i bønn og inviterer oss til å be om nåden til å gjøre det samme.
DET TREDJE ORDET:
Kvinne, se din sønn...Se din mor" (Joh 19:26-27)
Jesus retter sitt tredje ord fra korset til sin mor og til den elskede disippelen. Med hensyn til Marias smerte i øyeblikket av Jesu død. Alphonsus sier at det oversteg alle smertene et menneskehjerte kunne tåle. I følge St Augustine var det gjennom hennes sorg at hun ble den åndelige mor til alle troende. St. Bernard bemerker at Mary var stille på dette tidspunktet fordi hennes store smerte tok fra hennes taleevne. Alphonsus påpeker at mens han ser på henne i hennes stille smerte, overlater Jesus omsorgen for sin mor til sin elskede disippel, som fra det øyeblikket behandler henne som sin egen mor. Ved å omtale Johannes som "den elskede disippelen", vil Jesus at vi skal forstå at Maria er alle troendes mor. Alphonsus avslu*tter sin refleksjon med å be oss om å sammen med ham henvende seg til Maria i inderlig bønn. Vi bør be Maria om å gå i forbønn for oss slik at vi kan få nådegaver av tillit til Guds kjærlighet og hellige utholdenhet. En slik bønn oppmuntrer oss til å overbevise vår sjel til hennes og hennes Sønns omsorg.
DET FJERDE ORDET:
"Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?" (Mt 27:46)
Jesus retter sitt fjerde ord fra korset til Gud. Hvordan kunne guddommelighet forlate guddommelighet? For Alfonsus ble ikke Jesus fratatt sin guddommelige herlighet, men bare for den fornuftige lettelsen som Gud gir sine tjenere i tider med lidelse. Han forteller oss at vi bare kan forstå Faderens handling i lys av Jesu frie beslu*tning om å ta verdens synder på seg. Alphonsus inviterer oss til å forene våre egne opplevelser av ødelighet med det Jesus opplevde i sin død. Han minner oss om at Jesus noen ganger skjuler seg for sjelene han elsker mest, men alltid gir dem sterk indre hjelp. I den avslu*ttende meditasjonen inviterer Alphonsus oss til å be Jesus om å velsigne våre sjeler med nåde når det trengs, spesielt i dødstimen.
DET FEMTE ORDET:
"Jeg tørster."(]n 19:28)
Jesu femte ord fra korset gjelder hans opplevelse av tørst, som var både kroppslig og åndelig. Evangeliene forteller oss at hans kroppslige tørst kom fra tapet av blod i hagen, fra hans pisking og tornegaling i dommens sal, og til slu*tt fra å henge på korset. For å forklare Jesu åndelige tørst, siterer Alphonsus to autoriteter. Ifølge Blosius sprang det av Jesu brennende ønske om å redde menneskeheten og lide enda mer for å vise sin dype kjærlighet til oss. St Laurence Justinian bekrefter på sin side denne innsikten ved å si at Jesu tørst kom fra "kjærlighetens kilde". Alphonsus avslu*tter sin refleksjon over Jesu kroppslige og åndelige tørst med nok en inderlig bønn: «O min Jesus! Du har derfor ønsket å lide for meg; og jeg, når mine lidelser i det hele tatt øker, blir så utålmodig at jeg er ustøtte både for andre og for meg selv.» Han avslu*tter med å invitere oss til å be Jesus om hjelp til å være tålmodige og resignerte i de sykdommene og korsene som kommer vår vei.
DET SJETTE ORDET:
"Det er fullbyrdet." (Joh 19:30)
Jesu sjette ord fra korset handler om oppfyllelse. Før Jesus pustet ut, sier Alphonsus at alle ofrene i den gamle loven. alle patriarkenes bønner, alle profetiene om hans liv og død, og alle skadene han ble spådd å lide, gikk foran øynene hans. Da han så alle disse profetiene oppfylt, kunne han uttale de nå berømte ordene: «Det er fullbyrdet.» Alphonsus fortsetter med å si at når vi selv føler oss forstyrret og beveget til å miste vår tålmodighet gjennom indre lidenskaper, eller fristelser eller forfølgelse, bør vi rette øynene mot Jesus, som utøste alt sitt blod for vår frelse. Vi vil overvinne våre vanskeligheter bare ved å vende blikket mot vår korsfestede Herre. Herrens Jesu smerter skulle alltid være foran våre øyne og skulle inspirere oss til å knytte våre lidelser til hans. Alphonsus avslu*tter med en inderlig bønn til Jesus om nåden til å tjene og elske ham, og med en bønn til Maria om hjelp til alltid å være trofast mot sin Sønn.
DET SYVENDE ORDET:
"Far, i dine hender overgir jeg min ånd." (Luk 23:46)
Jesu siste ord fra korset er en bønn til hans Far i himmelen. Ifølge Alphonsus skulle Jesu siste ord på korset gi oss stor trøst i dødsøyeblikket. I alle ting. Jesus vår Frelser har gått foran oss og beredt en vei for oss. På grunn av hans lidenskap og død, trenger vi ikke være redde for noe, ikke engang selve døden. Alphonsus avslu*tter sin behandling av Jesu siste ord med en bønn til Jesus Forløseren. Han inviterer oss til å overgi våre sjeler til Jesus og ber om hjelp til aldri å vende seg bort fra ham. Jesus har gitt seg selv helt til oss; vi må gjøre det samme. Han avslu*tter med en bekreftelse på sin kjærlighet til Jesus og ber Maria, hans mor, om nåden til å leve og dø trofast mot sin Sønn.
KONKLUSJON
I sin introduksjon tilBetraktninger, siterer Alphonsus en rekke helgener og velsignede som taler lenge om «korsets bok». Han er godt klar over at inderlig meditasjon over Jesu lidenskap og død kan lære oss ting som ikke finnes i vanlige bøker. Han ser på de syv siste ordene som en spesielt nyttig måte å få tilgang til historien om den korsfestede Herren. Talt av Jesus i hans døende øyeblikk, sprang disse ordene fra hans hjerte og var til syvende og sist ment å finne en plass i vårt eget. Selv om de ble talt på et bestemt sted og tidspunkt, har de oppnådd universell betydning og skal regnes blant de mest hellige ord som noen gang er uttalt. Alphonsus’ kommentar til disse ordene forsøker å bygge bro over avstanden mellom Jesu hjerte og vårt eget. Selv om det vises på den trykte siden og er sekvestrert i en større kommentar til Jesu lidenskap og død, representerer det en målbevisst innsats fra Alfonsos side for å ære Jesu siste ord og sikre at de finner sin rettmessige plass i våre hjerters indre helligdom.
av Dennis j. Billy C.Ss.R.
Merk: Denne artikkelen er en forkortet form av 'Alphonsus on the Seven Last Words', Spiritus Patris 29/1(2003); 12-16, et tidsskrift for de amerikanske redemptoristene.
P. Dennis Billy CSsR er en Redemptorist i Baltimore-provinsen. Tidligere professor i historien om moralsk teologi og kristen spiritualitet ved Alphonsian Academy i Roma, han har skrevet mye om Redemptoristisk spiritualitet.
med tillatelse fra Redemptorist Publications Ireland / Reality, april 2020
